Sammen med en del verb brukes bestemt artikkel foran substantivet når du snakker generelt om en ting eller et fenomen. Dette gjelder også når setningen er nektet.
aimer - å like, å elske
adorer - å elske
détester - å hate
préférer - å foretrekke
J'adore le foot. Jeg elsker fotball.
Rachid déteste la pop. Rachid hater pop.
Tu aimes les chiens ? Liker du hunder?
Je n'aime pas le café. Jeg liker ikke kaffe.
se - seg
Refleksive verb uttrykker ofte at den som utfører handlingen, gjør den med seg selv.
å vaske seg : man gjør det med seg selv
å vaske bilen : man vasker noe annet enn seg selv
Under finner du bøyningen av se laver (å vaske seg)
se laver - å vaske seg |
|
|
je me tu te il/elle/on se nous nous vous vous ils/elles se |
lave laves lave lavons lavez lavent |
jeg vasker meg du vasker deg han/hun/man vasker seg vi vasker oss dere vasker dere de vasker seg |
Refleksive verb består av to deler både på fransk og på norsk: verb + refleksivt pronomen. Du må huske på tre ting når du bøyer refleksive verb på fransk:
1) å bøye verbet i riktig person etter hvilken gruppe det tilhører.
De fleste refleksive verbene på fransk tilhører er-verbene.
2) å sette riktig pronomen sammen med riktig person. Dette gjelder selv om verbet ikke bøyes.
3) å plassere det refleksive pronomenet på riktig sted.
Je me couche tard. Jeg legger meg sent.
Tu vas te maquiller. Du skal sminke deg.
På fransk settes det refleksive pronomenet foran verbet. På norsk settes det bak.
å vaske seg
se laver
Il se lave. Han vasker seg.
Hvis verbet begynner med en vokal eller en vokal-h, blir me, te, se til m', t', s'.
Je m'appelle Sandrine et elle s'appelle Chloé. Jeg heter Sandrine, og hun heter Chloé.
Tu t'habilles. Du kler på deg.
Når det refleksive verbet står i infinitiv, må du også forandre se etter hvilken person det er snakk om.Dette gjelder også på norsk.
Je vais me maquiller. Jeg skal sminke meg.
Tu vas te coucher. Du skal legge deg.
Pass på plassering av nektelse ved refleksive verb. Det refleksive pronomenet er så sterkt knyttet til verbet at ne står foran det refleksive pronomenet, og pas rett bak verbet.
Je ne me maquille pas. Jeg sminker meg ikke.
Her er en del verb som er refleksive både på norsk og på fransk.
se laver - å vaske seg
s'habiller - å kle på seg
se maquiller - å sminke seg
se raser - å barbere seg
se débrouiller - å klare seg
se préparer - å gjøre seg klar
se dépêcher - å skynde seg
se tourner / se retourner - å snu seg
se coucher - å legge seg
se sentir - å føle seg
Her er noen verb som er refleksive på fransk, men ikke på norsk.
se doucher - å dusje
se promener - å gå på tur
se lever - å stå opp
se coiffer - å gre håret
se rappeler - å huske
se réveiller - å våkne
se taire - å tie stille
s'appeler - å hete
Her er noen verb som er refleksive på norsk, men ikke på fransk.
divorcer - å skille seg
souhaiter - å ønske seg
aller - å gå / å dra
Présent |
Futur avec aller |
Passé composé |
Impératif |
je vais |
je vais aller |
je suis allé(e) |
|
tu vas |
tu vas aller |
tu es allé(e) |
va |
il/elle/on/ça va |
il/elle/on/ça va aller |
il/elle/on/c' est allé(e) |
|
nous allons |
nous allons aller |
nous sommes allé(e)s |
allons |
vous allez |
vous allez aller |
vous êtes allé(e)s |
allez |
ils/elles vont |
ils/elles vont aller |
ils/elles sont allé(e)s |
|
faire de + bestemt artikkel + sportsgren/aktivitet - å spille / å drive med
Je fais du foot. Jeg driver med / spiller fotball.
Tu fais de la musique ? Driver du med / spiller du musikk?
Je fais de l'aérobic. Jeg driver med / trener aerobic.
Les enfants font des galipettes. Barna stuper kråke.
faire - å gjøre
Présent |
Futur avec aller |
Passé composé |
Impératif |
je fais |
je vais faire |
j'ai fait |
|
tu fais |
tu vas faire |
tu as fait |
fais |
il/elle/on/ça fait |
il/elle/on/ça va faire |
il/elle/on/ça a fait |
|
nous faisons |
nous allons faire |
nous avons fait |
faisons |
vous faites |
vous allez faire |
vous avez fait |
faites |
ils/elles font |
ils/elles vont faire |
ils/elles ont fait |
|
à + le = au à + la = à la à + l' = à l' à + les = aux |
Sammen med preposisjonen à blir den bestemte artikkelen trukket sammen i hankjønn (le) og flertall (les). Det betyr at du aldri kan skrive à le på fransk. Du må bruke au. Det er heller ikke lov å skrive à les. Du må bruke aux.
Karine est au restaurant. Karine er på restaurant.
Je suis aux Pays-Bas. Jeg er i Nederland.
Tu es à la bibliothèque. Du er på biblioteket.
Eric va à l'hôtel. Eric drar til hotellet.
de + le = du de + la = de la de + l' = de l' de + les = des |
Sammen med preposisjonen de blir den bestemte artikkelen trukket sammen i hankjønn (le) og flertall (les). Det betyr at du aldri kan skrive de le på fransk. Du må bruke du. Det er heller ikke lov å skrive de les. Du må bruke des.
Jérome fait du golf. Jérome driver med golf.
Franck parle des filles à Paris. Franck snakker om jentene i Paris.
Ils mangent de la confiture. De spiser syltetøy.
Tu bois de l'eau. Du drikker vann.
lundi – mandag
mardi – tirsdag
mercredi – onsdag
jeudi – torsdag
vendredi – fredag
samedi – lørdag
dimanche – søndag
le lundi lundi à lundi |
på mandager på mandag vi sees på mandag |
Når du snakker om én bestemt dag, brukes bare navnet på ukedagen uten bestemt artikkel. På norsk bruker vi vanligvis preposisjonen på og ukedagen i entall for å uttrykke det samme.
Lundi, je vais à Paris. På mandag drar jeg til Paris.
Når du snakker om en ukedag generelt, må du bruke bestemt artikkel foran ukedagen. På norsk bruker vi ofte på og ukedagen i ubestemt form flertall for å si det samme.
Le lundi, elle joue au foot. På mandager spiller hun fotball.
På norsk brukes preposisjonen om for å angi de ulike tidene på dagen. På fransk brukes bestemt artikkel.
Le matin, tu prends le petit-déjeuner. Om morgenen spiser du frokost.
L'après-midi, je fais mes devoirs. Om ettermiddagen gjør jeg leksene mine.
Le soir, je fais du jogging. Om kvelden jogger jeg.
La nuit, elle se réveille souvent. Om natten våkner hun ofte.
ce matin cet après-midi ce soir cette nuit |
i morges i ettermiddag i kveld i natt |
Ce matin, il est allé à l'école à 8 heures. I morges gikk han på skolen klokka 8.
janvier – januar
février – februar
mars – mars
avril – april
mai – mai
juin – juni
juillet – juli
août – august
septembre – september
octobre – oktober
novembre – november
décembre – desember
en + måned – i
en mars – i mars
en juillet – i juli
le printemps – våren
l'été – sommeren
l'automne – høsten
l'hiver – vinteren
Legg merke til at fransk alltid bruker bestemt artikkel foran årstidene.
C'est l'été. Det er sommer.
en + årstid – om
en hiver – om vinteren
en été – om sommeren
en automne – om høsten
Legg merke til at det heter au printemps – om våren
En hiver, il fait du ski. Om vinteren går han på ski.
Au printemps, je fais du vélo. Om våren sykler jeg.
På fransk brukes bestemt artikkel foran datoer, og man bruker grunntall for å si hvilken dato det er. På norsk bruker vi ordenstall.
le 13 avril (treize) avril den 13. (trettende) april
Je suis né le 9 (neuf) octobre. Jeg er født den 9. (niende) oktober.
Bortsett fra le premier – den første.
le 1er mai / le premier mai den 1. / første mai
Årstall sies vanligvis på denne måten:
1789 – mille sept cent quatre-vingt-neuf
1987 – mille neuf cent quatre-vingt-sept
Årstall fra 1000 til 1099, 2000 til 2099 osv. sies på følgende måte:
1012 – mille douze
2006 – deux mille six
Her er en oversikt over en del andre tidsuttrykk. Du finner også en del tidsuttrykk under preposisjoner på side 231 og under bestemmerord på side 211-–215.
cet été |
i sommer |
cet automne |
i høst |
cet hiver |
i vinter |
ce printemps |
i vår |
ces vacances |
i ferien |
cette année |
i år |
hier |
i går |
demain |
i morgen |
la semaine dernière |
i forrige uke |
la semaine prochaine |
i neste uke |
Ils vont visiter Paris cet été. De skal besøke Paris i sommer.
lundi - mandag
mardi - tirsdag
mercredi - onsdag
jeudi - torsdag
vendredi - fredag
samedi - lørdag
dimanche - søndag
le lundi lundi à lundi |
på mandager på mandag vi sees på mandag |
Når du snakker om én bestemt dag, brukes bare navnet på ukedagen uten bestemt artikkel. På norsk bruker vi vanligvis preposisjonen på og ukedagen i entall for å uttrykke det samme.
Lundi, je vais à Paris. På mandag drar jeg til Paris.
Når du snakker om en ukedag generelt, må du bruke bestemt artikkel foran ukedagen. På norsk bruker vi ofte på og ukedagen i ubestemt form flertall for å si det samme.
Le lundi, elle joue au foot. På mandager spiller hun fotball.
Når du slår opp et adjektiv i ordboka, står det alltid i hankjønn entall. Dette er utgangspunktet for å lage hunkjønn og flertall. Det gjør du ved å sette endelser til adjektivets stamme. I hunkjønn legger du vanligvis til en e, og i flerall en s. På norsk bøyes også adjektivene i entall og flertall, men vi skiller ikke mellom hankjønn og hunkjønn, bare mellom hankjønn/hunkjønn og intetkjønn i entall. Endelsene ser du under.
Entall |
Flertall |
||
Hankjønn |
Hunkjønn |
Hankjønn |
Hunkjønn |
joli pen(t) |
jolie pen(t) |
jolis pene |
jolies pene |
Théo est intelligent. Théo er intelligent.
Thérèse est intelligente. Thérèse er intelligent.
Théo et Paul sont intelligents. Théo og Paul er intelligente.
Thérèse et Alexandra sont intelligentes.
Thérèse og Alexandra er intelligente.
Et adjektiv som ender på é, følger også hovedregelen.
Jean est stressé. Jean er stresset.
Marie est stressée. Marie er stresset.
Noen adjektiv får en annen bøyning enn hovedregelen. Adjektiv med samme endelser som eksemplene under, bøyes som disse. Legg merke til at e i hunkjønn alltid er med til slutt.
|
Entall |
Flertall |
||
|
Hankjønn |
Hunkjønn |
Hankjønn |
Hunkjønn |
rød |
rouge |
rouge |
rouges |
rouges |
fransk |
français |
française |
français |
françaises |
snill |
gentil |
gentille |
gentils |
gentilles |
teit |
nul |
nulle |
nuls |
nulles |
norsk |
norvégien |
norvégienne |
norvégiens |
norvégiennes |
god |
bon |
bonne |
bons |
bonnes |
lykkelig |
heureux |
heureuse |
heureux |
heureuses |
gal |
fou |
folle |
fous |
folles |
kjedelig |
ennuyeux |
ennuyeuse |
ennuyeux |
ennuyeuses |
mild |
doux |
douce |
doux |
douces |
rødhåret |
roux |
rousse |
roux |
rousses |
tykk |
gros |
grosse |
gros |
grosses |
aktiv |
actif |
active |
actifs |
actives |
lang |
long |
longue |
longs |
longues |
kjær(e) |
cher |
chère |
chers |
chères |
første |
premier |
première |
premiers |
premières |
siste |
dernier |
dernière |
derniers |
dernières |
vakker/pen |
beau/bel |
belle |
beaux |
belles |
ny |
nouveau/nouvel |
nouvelle |
nouveaux |
nouvelles |
gammel |
vieux/vieil |
vieille |
vieux |
vieilles |
Det skal ikke være en ekstra e i hunkjønn hvis hankjønn entall allerede ender på e uten aksent.
Le vélo est rouge. Sykkelen er rød.
La rose est rouge. Rosa er rød.
Det skal ikke være en ekstra s i flertall hvis hankjønn entall allerede ender på s i entall.
Jean est français. Jean er fransk.
Jean et Gilles sont français. Jean og Gilles er franske.
Adjektiv som ender på x i hankjønn entall, får ingen s i hankjønn flertall. De beholder x.
Paul est heureux. Paul er lykkelig.
Paul et Fred sont heureux. Paul og Fred er lykkelige.
Legg merke til at de tre siste adjektivene i rammen over har en spesiell bøyning. Beau blir til bel, nouveau blir til nouvel og vieux blir til vieil foran et substantiv i hankjønn entall som begynner med en vokal eller en vokal-h.
C’est un bel homme. Det er en vakker mann.
Noen adjektiv er ubøyelige.
cool – kul
super – super
marron – brun
orange – oransje
Le livre est super et la chanson est super aussi. Boka er super, og sangen er også super.
Les filles sont cool. Jentene er kule.
Adjektivet sympa er ubøyelig i entall, men får s i flertall.
Il est sympa et elle est sympa. Ils sont sympas. Han er grei, og hun er grei. De er greie.
Adjektivet står som oftest etter substantivet på fransk. På norsk er det omvendt.
J’ai une maison rouge. Jeg har et rødt hus. (Jeg har et hus rødt.)
Jean-Claude est un homme actif.
Jean-Claude er en aktiv mann. (Jean-Claude er en mann aktiv.)
Noen svært vanlige adjektiv står vanligvis foran substantivet som på norsk. Under ser du noen av de viktigste.
bon – god mauvais – dårlig gentil – snill grand – stor/høy petit – liten long – lang ros – tykk |
joli – pen beau – vakker premier – første nouveau – ny jeune – ung vieux – gammel |
C’est un bon ami. Det er en god venn.
J’ai une grande maison. Jeg har et stort hus.